Dagene blir kortere i begge ender, det blir tidligere lyst på morgenen og sent på ettermiddagen. Men rundt om i forsamlingshus, skoler og andre øvingslokaler er korene godt i gang med høstsemesterets øvinger. Noen øver til konserter eller jubileumsturer, andre for å bli flinkest mulig.
For alle korene gjelder det å ha en trygg og stødig dirigent foran seg. På det siste digitale ledermøtet med generalsekretær i Norges korforbund og alle distriksleddene ble det fremhevet som en gladsak at de opplevde god rekruttering og dekning på dirigentsiden. Det er en situasjonsbeskrivelse vi for tiden ikke helt kjenner oss igjen i her i NKTS. Flere av korene har utfordringer med å finne erstatter eller vikar når dirigenten slutter eller tar permisjon. Bak de etablerte dirigentene, som gjerne dirigerer flere kor, ser vi at etterveksten heller ikke er veldig stor. Vi står med andre ord overfor en skikkelig utfordring i tiden som kommer. Dette er noe vi har høyt fokus på i styret sammen med våre ansatte på korkontoret. Vi har utfordret universitetssektoren på å prioritere denne gruppen, i tillegg ønsker vi at korene leter fram talenter i egne rekker som man ønsker kan få prøve seg. Dersom det oppstår et behov for å gi disse talentene faglig påfyll og kursing må vi se hvordan vi kan prioritere innsatsen mot dette. Vi trenger et bredt spekter av dirigenter. Og tenk hvor kjedelig det ville blitt på øvelsene dersom oppvarmingen skjer via en digital fil? Og ikke minst, å ikke lenger høre dirigenten si “tenorer, vi tar fra takt nr. 20 en gang til”. Irriterende noen ganger, men når det endelig sitter, er det verdt det. Og dirigenten med sin tålmodighet er verd sin vekt i gull. Et kor uten dirigent blir ikke veldig samstemt vil jeg påstå…
Med høsthilsen
Gunnar
