Å dirigere kor.
I denne månedens dirigentportrett er det Bjørn Sigurd Skjelbred (54) som presenterer seg. Han kommer fra Lierne i Indre Namdal, men har bodd i Trondheim siden 1988 da han begynte på Trøndelag Musikkonservatorium.
Av Bjørn Sigurd Skjelbred
Så flott! Og jeg kunne se at de lo av min kommentar, der de satt foran pc, nettbrett, mobil, og sang hjemme hos seg selv. Vi hadde stemmeøvelser under koronapandemien, når vi ikke kunne møtes og synge sammen. På grunn av tidsforskyvning av lyden, var det bare min mikrofon påskrudd når vi øvde på nettet. Jeg så at de sang, men hørte ingen ting. Vi satte opp tider for stemmegruppene, og så sang jeg og spilte. Vi fikk jo øvd på nye sanger, men det var en herlig følelse å kunne møtes og synge sammen igjen, når myndighetene åpnet opp for det.
De første øvelser med målebånd, to meter mellom hver sanger, lufting mellom grupper, maske på, maske av. Men vi kom oss gjennom det, med ny glød. Mine kor og jeg. Vi jobbet sammen, så fremover. Konserter, kabaret, tur, konkurranse. Det er viktig å ha noe å se fram til, å øve mot.
I mars 2020 fikk vi beskjed om ikke å møtes, koronaen spredte seg. Mine kor kom kjapt i gang med øving på nettet, men vi så fram til å kunne synge sammen igjen. Vi fulgte alle med på hva myndighetene sa, korforbundet kom med råd. Men vi sto på. “Så flott, en gang til. Dette blir så bra. Husk krysset, hold over bindebuen.” Men det var ikke det samme å sitte i stua og synge alene, som å å få synge sammen. Det er kanskje det som gjør at det er ekstra kjekt å møtes nå. Jeg ser fram mot å møte mine kor, øve sammen, synge fine sanger, lage musikk sammen.
Jeg har tre kor nå, som jeg har hatt noen år. Jeg er så stolt over å få være deres dirigent.
Reppe Blandakor, som jeg tok over i 1997, etter Håvard Forvemo. De hadde vært i Tromsø den sommeren, på korkonkurranse. Og så kom jeg og skulle overta etter han. Jeg var veldig spent. Men de tok meg godt i mot. Vi dro til Østersund og hadde konsert for kirketjener, bussjåfør og et par publikummere. Siden har det blitt mange konserter, i kirker og konserthus, og vi har fått mer publikum. Vi har satt opp kabareter, hatt vår egen julekonsert i alle år. Vi har dratt litt lenger enn til Østersund også. Konkurranser flere steder i utlandet, og her i Trondheim. Nå ser vi fram mot NM for kor i oktober.
Jonsvatnet Sangkor, som jeg har dirigert siden 2005, mitt største kor, feirer 60 år i år. Vi har sagt ja til å være med på en U2 messe i Strinda kirke nå i mars, og vi koser oss med I Still Haven’t Found What I’m Looking For. Vi øver fram til vår jubileumskonsert i juni, med fine, fine sanger. Vi koser oss med konserter, julekonserter, og turer. Sist høst fikk vi muligheten til å besøke hjembyen til Thomas, en av alle våre flotte tenorer. Vi dro til Bocholt i Tyskland, og vi møtte et lokalt kor der. Vi sang sammen, og for hverandre, og foran en fullsatt sal. Jonsvatnet Sangkor har også vært med på Nordisk Baltisk Korfestival flere ganger, og jeg har fått være med på disse flotte turene. Det å møte andre kor, synge sammen, det gir så mye glede.
Damekoret Hedda, siden 2003 har jeg fått lede dette koret. Jeg møtte de noen år tidligere, på et sangerstevne i Oppdal, og jeg fikk en gjesteopptreden med de da. Herlig. Da de spurte meg om å bli deres nye dirigent, så var svaret Ja. Konkurranser, konserter, turer, sangoppdrag. Og de to siste årene har vi hatt egen julekonsert. Vi har i mange år vært på Sverresborg museum ei adventshelg. Vi har sunget inne og ute, i snø, i regn, og i nydelig vintervær. Og inne i Lo kirke, på museumsområdet. Ei lita uoppvarma kirke, stearinlys, frostrøyken fra publikum. Spesielt, høytidelig. Nå er fokuset på NM for kor i oktober, og konkurranse i utlandet, 2024.
Jeg har vært i Nottingham sammen med alle mine kor. Simon, som var med i Reppe Blandakor i mine første år i koret, kommer fra Nottingham. Han dirigerer et kor der, West Bridgeford Social Singers. De inviterte Reppe Blandakor til å komme dit. Og Jonsvatnet Sangkor og Damekoret Hedda har også dratt dit på kortur. Damkoret Hedda, i bunad, på trikken der, i juni, over 20 grader. Hett, og nesten paparazzi tilstander. Det ble tatt mange bilder av damene i norske bunader. Når Jonsvatnet Sangkor var der, sang Ragnhild og jeg Nidelven stille på Nottingham BBC radio. Og vi og vertskoret sang flashmob på kjøpesenteret. Lean on me.
Jeg er så heldig å bli invitert av Simon og hans kor til å ha ei seminar helg i starten av hver januar der. Jeg har vært der over 10 år, og de har sunget Har du fyr, på norsk. De har joiket, de har sunget afrikanske rytmer, norske brudemarsjer. Sist januar fikk jeg møtt 80 sangere der. Bjørn Sigurd tries to speak english, better og better, dag for day. Jeg koser meg sammen med mine kor, øvelser, opptredener, konkurranser.
Men jeg koser meg også med seminar med andre kor. Jeg møter kor og dirigent, og jobber sammen med de. En dag, to dager. Det er kjekt å få ny inspirasjon, nye ideer, nye tanker, nytt reportoar. Alle mine kor, og jeg, får besøk av andre instruktører. Vi har alle noe å lære, bare vi er åpne, nysgjerrige.
Min jobb er kordirigent og sanglærer.
På Kulturskolen, siden 1995, jobber jeg med aspirantene til Nidarosdomens Guttekor. Spennende jobb. De yngste guttene er 6 år. Og etter noen år står de og synger i Domkirken, i Norges beste, i hvert fall i Trondheims beste, guttekor. Det er kjekt å se de på julaften, i NRK TV, og tenke på at de alle har vært aspiranter. Jeg må bare si at jeg er heldig som får dele denne gleden, jobben, med Johanne Bjørkhaug. Hun har også Jentekoret sine aspiranter.
Livet er kor, kor er livet. For meg er kor en stor del av livet. Sangen, og sangerne. Det gir meg så mye.
Takk for at jeg får gjøre det jeg liker best.
Å dirigere kor.
